Sonen ved innvendig asbestsanering er rommet dere har tettet, slik at luften bare kan gå ut gjennom undertrykksviften. Inne i sonen er det håndverktøy, støvsuger og lignende. Slusen og viften står utenfor, koblet til sonen. Byggplasten bruker dere til å bygge og stenge av sonen, ikke til å kle inn hele rommet.
Her går vi gjennom rekkefølgen: forberedelser, plast, teip og byggskum, slusen, viften og testen før arbeidet starter. Driften av undertrykket underveis har vi skrevet om i undertrykk i praksis.
Hva forskriften krever av sonen
Forskrift om utførelse av arbeid § 4-16 sier at asbest skal håndteres i et avstengt område atskilt fra øvrig virksomhet. Når det er nødvendig for å hindre spredning ved innendørs arbeid, skal det opprettes undertrykksone med sluseinngang, og undertrykket skal dokumenteres. I kommentaren skriver Arbeidstilsynet at det ved sanering innendørs må opprettes undertrykksoner og bygges sluser fram til saneringsstedet.
Etter § 4-18 skal området merkes med teksten «Asbest – adgang forbudt for uvedkommende». Skiltet skal opp på hver jobb, også de små, og så tydelig at ingen går inn uten å vite hva de går inn i.
Før plasten kommer opp
Arbeidstilsynets instruks for innvendig asbestsanering starter med å sikre området:
- Sperr av området og sett opp skiltet.
- Fjern løst utstyr, og dekk til fast utstyr som blir stående.
- Stans ventilasjonsanlegget og forsegl ventilene.
- Steng og tett alle åpninger til tilstøtende rom.
Det kan også lønne seg å ta en luftprøve utenfor sonen før saneringen starter. Da kan dere vise at luften som trekkes inn i sonen, ikke var forurenset fra før, hvis etterkontrollen senere gir et uventet svar.
Byggplast og PE-folie: bare til å stenge sonen
PE-folien har én jobb. Den skal stenge sonen slik at luften bare kan forlate den gjennom viften. Det betyr skillevegger der sonen bare er en del av et rom, og tetting av dører, vinduer, ventiler og andre åpninger.
Det er ikke nødvendig å kle vegger, tak og gulv i plast. Unntaket er flater som er vanskelige å rengjøre, som betong, teglstein og behandlet treverk. De skal dekkes med plast før rivingen starter, eller støvbindes med en egnet overflatebehandling etter rengjøringen og før sonen åpnes.
Hvor tykk plast?
Verken forskriften eller Arbeidstilsynets instruks oppgir tykkelse på plasten til sonen. Det som teller, er at veggen holder tett gjennom hele jobben, også når den trekkes innover av undertrykket. PE-folien i butikken ligger mellom 128 og 200 µm, på rull eller som 4 × 25 meter. Tykkere folie tåler mer der det går folk og utstyr, og den brukes gjerne på gulv. Plasten festes ofte med spraylim før skjøtene teipes.
Arbeidstilsynet skriver at plast er elektrostatisk og trekker til seg asbestfibre. Plastvegger og forseglinger vaskes derfor med vann og såpe i finrengjøringen.
Sølvteip og byggskum
Lekkasjene starter i skjøtene. Alle overlapp i folien og alle overganger mot vegg, gulv og tak teipes. Sølvteip, altså tekstilteip, er det vanlige valget. Dehaco-teipen vi selger fester ifølge produsenten på stein, betong, tre og gulvbelegg, og finnes i 50 og 72 mm bredde. Der tekstilteipen ikke tetter godt nok, finnes PE-teip.
Byggskum (PU-skum) bruker dere der folie og teip ikke slutter tett, for eksempel rundt rør, kabler og ujevne overganger. Skummet herder ved å ta opp fukt fra luften.
Bruk ekstra tid på gjennomføringene. Arbeidstilsynet peker ut de samme stedene som sjekkpunkter i etterkontrollen: rør gjennom tak og vegger, kabelbroer, områder bak rør og kjeler, og skruehull. Det er der luft kommer inn og støv kommer ut.
Slusen står utenfor sonen
Slusen er inngangen til sonen. Den står utenfor, tett koblet til åpningen i plastveggen, og den har tre rom: uren sone mot saneringsområdet, dusj i midten og ren sone ytterst. I åpningene mellom rommene henger plastgardiner på siden inn mot saneringssonen. Da går luften fritt innover, og ved strømstans faller gardinene ned og hindrer at forurenset luft slår tilbake.
Dusj er et krav. § 4-25 sier at det skal være lett tilgjengelig vaskested med håndvask og dusj med varmt og kaldt vann. Instruksen plasserer dusjen i midtre sluserom. Vi anbefaler en dekontamineringsenhet koblet direkte til uren sone der det lar seg gjøre, og ellers en dusjsluse med vannhåndtering. Treroms sluser, dusjsluser og brakker finner du under sluser og brakker, og flere kan leies.
Undertrykksviften står utenfor, med innsuget mot sonen
Viften står på ren side, utenfor sonen. Innsugssiden settes flatt mot plastveggen. Dere skjærer en åpning i plasten, og viften tettes og teipes rundt, slik at den trekker luften rett ut av sonen. Det er ingen slange på innsugssiden.
Plasser viften i motsatt ende av sonen fra slusen der det går. Arbeidstilsynet skriver at viftene skal stå lengst mulig fra slusen, helst i 90 graders vinkel. Luften kommer inn gjennom slusen, langt fra viften, og trekkes gjennom hele rommet før den går ut. Står viften rett ved slusen, tar luften snarveien.
Den rensede luften skal ut i friluft. Er det langt til et vindu eller en åpning, fører dere den ut med plaststrømpe eller ventilasjonsrør. Filteret skal minst være HEPA H13, og Arbeidstilsynet anbefaler en kapasitet på minst ti ganger romvolumet per time. Undertrykksviftene dekker 800 til 10 000 m³/h, og trenger dere viften bare for én jobb, står det du bør vite i artikkelen om leie av undertrykksvifte.
Inne i sonen jobber dere fra slusen og mot viften.
Test sonen før arbeidet starter
Arbeidet kan starte når sonen, slusen med dusj og utstyret er på plass, og undertrykket er kontrollert. Arbeidstilsynet anbefaler 10 til 14 Pa, og aldri under 5 Pa.
Les av manometeret før første arbeidsøkt og skriv verdien i loggen. Den avlesningen er referansen dere måler alt annet mot. Deretter leses undertrykket av etter hver arbeidsøkt, ved arbeidsdagens slutt, ved spesielle hendelser og før sonen tas ned. Måleren skal stå slik at den måler trykkforskjellen mellom sonen og et rom utenfor riggen.
Når verdien ikke vil opp, går dere over gjennomføringene, skjøtene og slusen før dere setter inn mer kapasitet. En røykgenerator gjør lekkasjene lettere å se. Undertrykksmåler med logging og røykgenerator finner du under måling og kontroll.
Ofte stilte spørsmål
Må hele rommet kles inn i plast?
Nei. Plasten skal bygge og stenge av sonen, slik at luften bare går ut gjennom viften. Flater som er vanskelige å rengjøre, som betong, tegl og behandlet treverk, dekkes med plast før rivingen, eller støvbindes etter rengjøringen.
Hvor skal undertrykksviften stå?
Utenfor sonen, på ren side, med innsuget flatt mot plastveggen og tettet rundt. Den bør stå lengst mulig fra slusen, helst i 90 graders vinkel, og den rensede luften skal ut i friluft.
Hvilken teip brukes til asbestsonen?
Sølvteip (tekstilteip) på skjøter og overlapp i folien. PE-teip brukes der tekstilteipen ikke tetter godt nok, og byggskum rundt rør, kabler og ujevne overganger.
Står slusen inne i sonen?
Nei. Slusen står utenfor sonen og er koblet til inngangen. Den har tre rom: uren sone, dusj og ren sone.
Må det være dusj ved asbestarbeid?
Ja. § 4-25 krever lett tilgjengelig vaskested med håndvask og dusj med varmt og kaldt vann. De som deltar i arbeidet, skal dusje etter hver arbeidsøkt med mindre risikovurderingen viser at eksponeringen holdes forsvarlig lav, og uansett etter endt arbeidsdag.
