Asbest ser sjelden ut som noe spesielt. Det sitter inne i grå sementplater på taket, i hvit papp rundt gamle varmerør, i svart lim under vinylfliser og i kittet rundt vinduer. I Norge ble asbest brukt i bygg og installasjoner fra rundt 1920 og fram til forbudet kom i 1985, så et hus eller et næringsbygg fra den perioden kan ha det flere steder samtidig. Utseende, alder og produktnavn kan gi deg mistanke. Om det faktisk er asbest i materialet, får du bare vite gjennom en laboratorieanalyse.
Her går vi gjennom hvor asbest typisk sitter i norske bygg og hvordan materialene ser ut. Hva asbest er, og hvilke fibertyper som finnes, står i Hva er asbest?.
Hvordan ser asbest ut?
Fibrene er for tynne til å se med det blotte øye. Det du ser, er produktet asbesten er blandet inn i: en sementplate, en isolasjonsmasse, et lim eller en fugemasse. Andelen asbest varierer mye fra produkt til produkt. Arbeidstilsynet oppgir 4 til 10 prosent i asbestsement, opptil 50 prosent i rørisolasjonsmasse og 90 til 100 prosent i sprøyteasbest.
Hvit asbest
Hvit asbest er mineralet krysotil. Navnet viser til mineralet, og produktet det er blandet inn i kan ha en helt annen farge. En grå bølgeplate eller et svart gulvlim kan inneholde hvit asbest. Asbestolux, som ligner gips, inneholder typisk brun asbest (amositt). Fargen på materialet sier derfor ingenting sikkert om hvilken asbesttype det er, eller om det er asbest der i det hele tatt.
Hvor sitter asbest i norske bygg?
Tabellen bygger på Arbeidstilsynets oversikt over hvor asbest kan finnes, og bildetekstene de bruker til å vise funnene.
| Materiale | Hvor du finner det | Slik ser det typisk ut |
|---|---|---|
| Asbestsement (eternitt) | Tak, fasader, vegger, takrenner, ventilasjonskanaler, kabelbroer | Harde grå plater, ufargede eller overflatefargede. Bølgeplater, takskifer og fasettskifer |
| Asbestolux og himlingsplater | Himlinger, trappeoppganger, lydhimlinger | Porøse plater som ligner gips. Noen er perforerte lydplater |
| Rørisolasjon | Varmeanlegg, fyrkjeler, varmtvannstanker | Isolasjonsmasse rundt rørene, ofte med asbestpapp innerst |
| Sprøyteasbest | Stålbjelker i næringsbygg, industri og offentlige bygg | Porøst belegg sprøytet på stålet, ofte skjult bak gipsplater |
| Gulv | Vinylfliser, lim og avrettingsmasse, sjeldnere linoleum | Fliser med typisk svart lim under |
| Fliselim | Vegger og gulv med fliser | Limmasse bak flisene |
| Kitt og fugemasser | Vinduer, skjøter i ventilasjonskanaler | Vinduskitt rundt glasset og fugemasse i kanalskjøter |
| Elektriske installasjoner og dører | Elektriske anlegg, branndører, ovnsdører | Bakelittplater armert med asbest bak som gnistvern, tetningstråd rundt ovnsdører |
Asbest i isolasjon og rørisolasjon
Rørisolasjon er et av materialene Arbeidstilsynet regner som mest risikabelt å røre. Asbestmassen ble kalt A-masse eller magnesiamasse og ble mye brukt i varmesystemer, rundt rør, fyrkjeler og varmtvannstanker. Massen kan inneholde opptil 50 prosent asbest. Innerst mot røret ligger det ofte hvit asbestpapp, som Arbeidstilsynet oppgir til rundt 100 prosent asbest. Utenpå kan det ligge annen isolasjon, for eksempel brun fiberisolasjon, slik at pappen ikke synes før isolasjonen åpnes.
Sprøyteasbest ble brukt som brann- og korrosjonsbeskyttelse, særlig på stålkonstruksjoner i offentlige bygg, industribygg og forretningsbygg. Den kan inneholde 90 til 100 prosent asbest og er porøs, så den slipper fibre lett når den blir skadet. Ofte er den bygget inn bak gipsplater og blir først funnet når platene tas ned.
Asbest i lim, fliselim og gulv
Eldre vinylfliser kan inneholde asbest, og Arbeidstilsynet viser eksempler der det ligger svart asbestholdig lim under flisene. Asbest kan også finnes i limet og i avrettingsmassen under fliser, og i fliselim på vegger. Linoleumsgulv med asbest er sjeldnere, og noen asbestholdige vinylfliser ligner linoleumsfliser. Store norske leksikon skriver at vinylbelegg ble produsert i Norge fra tidlig på 1950-tallet, og at asbest ofte ble brukt som fyllstoff fram til 1970-årene.
Hvordan slike gulv og lim fjernes, har vi skrevet om i artikkelen om asbest i gulvbelegg og flislim.
Eternitt og andre plater
Asbestsement var det største bruksområdet for asbest. Navn som eternitt, internitt, pernitt og asbestolux er varseltegn. Norsk Eternit produserte asbestholdige plater fra 1942 til 1980, blant annet bølgeplater, fasade- og takskifer, og eternittrør med asbest til vann og avløp ble levert helt fram til 1985. Internitt og pernitt ble laget asbestfrie fra 1979. Samme produktnavn kan altså dekke både plater med og uten asbest.
Asbestolux skiller seg ut. Platen består av kiselgur, kalk og minst 20 prosent brun asbest, er porøs og ble brukt innendørs. Arbeidstilsynet viser bilder av grå takplater som ser ut som vanlige gipsplater, men som er merket ASBEST.
Asbest i hus: hvor bør du se etter?
I eneboliger og rekkehus fra før 1985 er det disse stedene som oftest er aktuelle: eternitt på tak og fasade, plater i krypkjeller, isolasjon rundt fyrkjele og varmerør, eldre vinylfliser med lim under, fliselim, vinduskitt i gamle vinduer og internitt eller andre plater mellom bindingsverket. Arbeidstilsynet skriver at asbest også kan finnes i bygg oppført etter 1985, men at det er sjeldnere.
Hvor farlig er asbest?
Hele, uskadede plater er ifølge Arbeidstilsynet ingen helserisiko. Faren oppstår når materialet bores i, sages, brekkes, slipes eller rives, og fibre frigjøres som støv. Størst risiko er det når rørisolasjon og sprøyteasbest blir skadet, fordi de er porøse.
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) anslår at om lag 150 mennesker i Norge dør hvert år av kreft forårsaket av asbesteksponering. Asbest regnes som den viktigste årsaken til brysthinnekreft (mesoteliom), og sykdommen kan komme 30 til 50 år etter eksponeringen. Asbest gir også lungekreft og lungefibrose (asbestose).
Asbest i Norge: forbudt siden 1985
Asbest ble forbudt i Norge i 1985. I dag sier forskrift om utførelse av arbeid § 4-1 at ny bruk og gjenbruk av asbest er forbudt, og at håndtering av eksisterende asbest også er forbudt med mindre et unntak gjelder. Det viktigste unntaket er virksomheter som har tillatelse fra Arbeidstilsynet. Forbudet stoppet ny bruk, men alt som allerede var montert, ble sittende, og det er derfor asbest fortsatt dukker opp ved oppussing og riving.
Analysen avgjør
Fordi samme type produkt finnes både med og uten asbest, kan ingen se sikkert på et materiale om det inneholder asbest. Prøven må analyseres på laboratorium. Før rivings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på bygg som kan inneholde asbest, krever § 4-3 at arbeidsgiver gjør det som trengs for å finne asbestholdige materialer. Er det fortsatt usikkert etter at informasjonen er hentet inn, skal en kvalifisert fagperson undersøke bygget, og arbeidet kan ikke starte før resultatet foreligger. Les mer om når kartlegging er påkrevd.
Hva gjør du hvis du mistenker asbest?
La materialet være. Ikke bor, skrap, brekk eller fei det opp, og ikke bruk vanlig støvsuger. Arbeidstilsynet gir disse rådene hvis du støter på mulig asbest underveis i en jobb:
- Stans arbeidet hvis det er fare for at støv spres.
- Varsle andre på stedet, legg fra deg utstyr som kan være forurenset, og gå rolig ut av området.
- Sørg for at området blir sperret av.
- Gi beskjed til verneombud, arbeidsgiver eller den som leder arbeidet, og til eieren av bygget.
- Få tatt prøver og sendt dem til analyse.
Deretter bør bygget kartlegges av en kvalifisert fagperson før arbeidet fortsetter. Viser analysen asbest, skal materialet fjernes av en virksomhet med tillatelse fra Arbeidstilsynet.
Vårt råd er at ingen skal jobbe med asbest uten å ha fått full informasjon om risikoen og selv sagt et tydelig ja til å gjøre det. Vi mener også at lærlinger ikke skal jobbe med asbest i det hele tatt, heller ikke under tilsyn.
Jobber du i et yrke der du kan komme borti asbest uten å skulle sanere, gir kunnskaps- og kjennskapskurset deg grunnlaget for å kjenne igjen materialene og vite når du skal stoppe.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg se om noe er asbest?
Nei. Plassering, byggeår, produktnavn og utseende kan gi mistanke, men bare en laboratorieanalyse kan bekrefte eller avkrefte asbest.
Er eternitt alltid asbest?
Nei. Norsk Eternit produserte asbestholdige plater fra 1942 til 1980, og internitt og pernitt ble laget asbestfrie fra 1979. Plater med disse navnene fra før den tid er sterke varseltegn, men analysen avgjør.
Er asbest i huset farlig hvis ingen rører det?
Hele, uskadede plater gir ifølge Arbeidstilsynet ingen helserisiko. Risikoen oppstår når materialet skades eller bearbeides. Porøse materialer som rørisolasjon og sprøyteasbest slipper fibre lettere enn harde sementplater.
Er svart lim under gulvbelegg alltid asbest?
Nei. Svart lim under vinylfliser er et vanlig funnsted, men lim av samme type finnes også uten asbest. Det må analyseres.
Når ble asbest forbudt i Norge?
I 1985. Håndtering av asbest som allerede finnes i bygg, er også forbudt, med mindre arbeidet faller inn under et unntak, for eksempel at virksomheten har tillatelse fra Arbeidstilsynet.
