Arbeidstilsynet skriver at ingen kan si med sikkerhet om et materiale inneholder asbest uten nærmere analyse. En asbestprøve er en liten bit av materialet som sendes til et laboratorium, og svaret avgjør om jobben kan gjøres som vanlig håndverksarbeid eller må gjøres av en virksomhet med tillatelse. Under går vi gjennom når prøven må tas, hvem som bør ta den, hvordan den tas og pakkes, og hvordan du leser svaret.
Når må det tas asbestprøve?
Asbest ble forbudt i Norge i 1985, og ifølge Arbeidstilsynet var bruken størst fra etterkrigstiden fram til 1980. Lagret materiale kan likevel ha blitt brukt i bygg som ble satt opp senere. Skal det rives, bores, sages eller slipes i et bygg som kan inneholde asbest, må det avklares først.
Plikten står i forskrift om utførelse av arbeid § 4-3. Før rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid skal arbeidsgiveren identifisere asbestholdige materialer og hente inn informasjon fra eieren av bygget, andre arbeidsgivere og relevante registre. Er det fortsatt usikkert etter det, skal en kvalifisert fagperson undersøke, og arbeidet kan ikke starte før resultatet foreligger.
I praksis tas det asbestprøve i tre situasjoner:
- før en ombygging, rehabilitering eller riving, som del av en asbestkartlegging eller en miljøsaneringsrapport
- når et materiale vekker mistanke, men ikke står i noen kartlegging
- når noen allerede har støtt på mistenkelig materiale underveis, og arbeidet er stanset etter § 4-17.
Hvilke materialer som kan inneholde asbest, fra eternittplater og rørisolasjon til gulvbelegg og fugemasse, har vi samlet i hvordan ser asbest ut?. Grunnkunnskapen om mineralet står i hva er asbest?.
Hvem bør ta prøven?
Prøvetaking for å fastslå om et materiale inneholder asbest er unntatt fra forbudet i § 4-2 bokstav c. Den som tar prøven, trenger altså ikke tillatelse fra Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet sier likevel at det i tvilstilfeller er en kvalifisert person som skal ta prøven, og det har gode grunner.
Når du bryter et stykke ut av et asbestholdig materiale, frigjør du fibre. De er for små til å ses, og de blir hengende i lufta. Den som tar prøven, må vite hvor i materialet prøven skal tas, hvor mange prøver som trengs, og hvordan stedet skal tettes etterpå så det ikke fortsetter å støve. En huseier som brekker av et hjørne av en plate med tang og legger det i en brødpose, kan spre fibre i hele rommet og i tillegg få et svar som ikke er representativt.
Det samme gjelder håndverkere. Arbeidstilsynet nevner blant andre rørleggere, elektrikere, snekkere og gulvleggere som særlig utsatt, og skriver at mange, særlig unge, mangler kunnskap om asbest. Vårt råd er å aldri sende en lærling for å ta en prøve. Ingen bør ta asbestprøver eller arbeide med asbest uten å kjenne risikoen og selv ha sagt ja til det.
Den som tar prøven, bør ha tettsittende åndedrettsvern med P3-filter og engangsdress. Engangsmasker skal aldri brukes ved asbest. Masker og filter finner du under asbestmasker.
Slik tas en asbestprøve
En god prøvetaking starter med en plan: hvilke materialer i bygget er like, og hvor skal hver prøve tas fra. Arbeidstilsynet skriver at det som regel holder med én prøve fra et homogent materiale. Fra materialer som består av flere lag eller har vært reparert, må det tas flere prøver fra forskjellige steder. Skal egne folk lære å lage en slik plan, går kurset i kartlegging, risikovurdering og tredjepartskontroll gjennom prøvetakingsplan, prøvesteder og rapportering.
Prøven bør være på 3 til 5 cm³ og gå gjennom hele tykkelsen av materialet, ifølge Arbeidstilsynet. Et gulvbelegg med lim under skal altså ha med limet, og en malt plate skal ha med begge sider. Laboratoriene oppgir sin egen anbefalte mengde, så sjekk med laboratoriet før du tar prøven.
Selve uttaket gjøres med håndverktøy, aldri med maskin. Stedet fuktes lett så støvet binder seg, biten skjæres eller klippes ut og legges rett i en pose som lukkes. Etterpå tettes bruddstedet med teip eller forseglingsmiddel, og flaten rundt rengjøres med fuktig klut eller en støvsuger i klasse H. Kluter og plast fra prøvetakingen skal behandles som asbestavfall.
Pakking og merking
Eurofins ber om at asbestprøver pakkes i to lufttette poser. Hver prøve får sin egen ID som også står i prøvetakingsplanen, gjerne sammen med et bilde av stedet den ble tatt. Skriv på hva materialet er og hvor i bygget det sitter. Når svaret kommer, skal det være mulig å finne igjen nøyaktig hvilken flate prøven gjelder.
Hva laboratoriet gjør
Bruk et akkreditert laboratorium, og sjekk at asbestanalysen ligger innenfor det laboratoriet er akkreditert for. Eurofins i Norge analyserer bygningsmaterialer med skanning elektronmikroskop (SEM), akkreditert etter ISO 22262-1. Med metoden ser laboratoriet både på formen på fibrene og på hvilke grunnstoffer de består av. Laboratoriet deler prøven i lag der det lar seg gjøre og analyserer lag for lag.
Arbeidstilsynet skriver at svaret som regel er klart på noen dager. Eurofins oppgir tre virkedager etter at prøven er registrert inn som standard for SEM, med raskere svar mot tillegg.
Hva svaret betyr
Analyserapporten sier om det er påvist asbest i prøven, og i så fall hvilken type, for eksempel krysotil. Har prøven flere lag, står svaret for hvert lag.
Påvist betyr at materialet skal behandles som asbest. Arbeid som kan gi asbeststøv, skal da gjøres av en virksomhet med tillatelse fra Arbeidstilsynet, med opplært personell og riktig rigg.
Ikke påvist betyr at laboratoriet ikke fant asbest i den prøven som ble analysert, med den metoden som ble brukt. Alle metoder har en nedre grense for hva de kan finne, og den varierer med materialet. Svaret gjelder den flaten prøven ble tatt fra. Er materialet ujevnt, reparert eller lagt i flere omganger, kan en annen del av det inneholde asbest. Arbeidstilsynet skriver også at en kartlegging ofte ikke avdekker all asbest, så stans-regelen gjelder fortsatt hvis dere finner noe som ikke stemmer med kartleggingen.
Materialprøve, støvprøve og luftprøve
Det meste av det som kalles asbestprøve, er materialprøver. Det finnes to andre typer.
Har asbestholdig materiale allerede blitt revet eller skadet, skriver Arbeidstilsynet at de første prøvene er oppsopsprøver eller tapeprøver av støv, og deretter eventuelt passive luftprøver. De viser hvor langt støvet har spredt seg.
Luftprøver brukes også etter sanering. Etter innvendig arbeid med undertrykk og sluse skal konsentrasjonen etter § 4-26 ikke overstige 0,002 fibre per cm³ før området åpnes. Den kontrollen er beskrevet i artikkelen om tredjepartskontroll av asbestsanering.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg ta en asbestprøve selv?
Prøvetaking er unntatt fra kravet om tillatelse, men Arbeidstilsynet sier at en kvalifisert person skal ta prøven i tvilstilfeller. Uten riktig åndedrettsvern, metode og rengjøring risikerer du å spre fibre og få et svar som ikke er representativt.
Hvor lang tid tar en asbestanalyse?
Ifølge Arbeidstilsynet som regel noen dager. Eurofins oppgir tre virkedager som standard for SEM etter at prøven er registrert inn, og raskere svar mot tillegg.
Hvor mange prøver trengs?
Som regel én fra hvert homogent materiale. Materialer med flere lag eller reparasjoner trenger flere prøver fra forskjellige steder.
Betyr «ikke påvist» at materialet er asbestfritt?
Det betyr at det ikke ble funnet asbest i prøven med den metoden som ble brukt. Er materialet ujevnt eller reparert, bør det tas flere prøver før dere konkluderer.
