Før et eldre bygg rives eller bygges om, skal det kartlegges for farlig avfall, og over visse terskler skal funnene samles i en egen rapport. Mange kaller den fortsatt miljøsaneringsrapport eller miljøsaneringsbeskrivelse. Kommunen kan be om den, entreprenøren priser jobben ut fra den, og saneringslaget arbeider etter den. Her går vi gjennom når den kreves, hva som skal stå i den, hvem som lager den og hvordan den brukes videre i prosjektet.
Samme dokument under flere navn
I byggteknisk forskrift het dokumentet miljøsaneringsbeskrivelse fram til 1. juli 2022. Da ble TEK17 § 9-7 endret, og forskriften bruker nå «rapport fra miljøkartleggingen». I endringshistorikken til veiledningen skriver DiBK at miljøsaneringsbeskrivelse er endret til rapport fra miljøkartlegging. I bransjen går miljøsaneringsrapport, miljøsaneringsbeskrivelse og kartleggingsrapport fortsatt om hverandre, og Arbeidstilsynet skriver selv at resultatene av kartleggingen beskrives i en miljøsaneringsrapport.
Miljøkartleggingen er undersøkelsen av bygget. Rapporten er det skriftlige resultatet av den.
Når kreves miljøkartlegging og egen rapport?
§ 9-7 har to plikter som er lette å blande.
Kartleggingen gjelder alle tiltak i eksisterende byggverk. Bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan bli farlig avfall etter avfallsforskriften, skal kartlegges. Det samme gjelder andre bygningsfraksjoner som avfallsforskriften krever fjernet. DiBK presiserer i veiledningen at denne plikten ikke er begrenset til de store tiltakene.
Egen rapport kreves for tiltakene i § 9-6 første ledd bokstav b til d:
| Tiltak | Terskel |
|---|---|
| Vesentlig endring, også fasadeendring, eller vesentlig reparasjon | Mer enn 100 m² BRA av bygningen |
| Riving av bygning eller del av bygning | Over 100 m² BRA |
| Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving | Over 10 tonn bygg- og rivningsavfall |
Tiltak som omfatter flere bygninger, konstruksjoner eller anlegg, skal vurderes under ett. Tre små uthus som rives i samme prosjekt, kan altså utløse kravet sammen selv om ingen av dem gjør det alene.
Er tiltaket over de samme tersklene og søknadspliktig, og bygget er en eksisterende boligblokk eller yrkesbygning, kommer det i tillegg en ombrukskartlegging med egen rapport. Den beskriver bygningsdeler som kan brukes om igjen.
Hva rapporten skal inneholde
§ 9-7 fjerde ledd setter minstekravene. Rapporten skal ha opplysninger om
- hvem som har kartlagt, og datoen for kartleggingen
- byggeår og tidligere bruk, hvis det er kjent
- resultatet av representative materialprøver og analyser
- forekomst og mengde av farlig avfall og andre fraksjoner som må fjernes, fordelt på type
- hvor i bygget dette sitter, vist med bilde eller tegning der det kan være tvil
- hvordan det farlige avfallet er identifisert med merking, skilting eller andre tiltak
- hvordan det er planlagt fjernet
- hvor det er planlagt levert
- alle funn samlet i en tabell.
DiBK skriver i veiledningen at rapporten i de fleste tilfeller ikke dekker merking, fjerning og levering. De punktene er det utførende som har ansvaret for å gjennomføre. Rapporten skal også si at alt farlig avfall og EE-avfall sorteres ut før rivingen starter, og mengdene i rapporten skal føres inn i avfallsplanen.
Hva kartleggeren ser etter
Asbest er det de fleste tenker på, og i bygg fra før 1985 er det som regel den fraksjonen som styrer mest av gjennomføringen. Asbest ble forbudt i Norge i 1985. Arbeidstilsynet skriver at lagret materiale likevel kan ha blitt brukt i bygg som ble satt opp senere.
PCB er det andre store funnet. Miljødirektoratet oppgir at bygninger fra 1940 til 1980 kan inneholde PCB i isolerglasslim, fugemasse og maling, og at fugemasse og isolerglass med 50 mg PCB per kilo eller mer skal behandles som farlig avfall. En god kartlegging går derfor gjennom vinduer, fuger, malte flater, tekniske installasjoner og alt annet som kan bli farlig avfall, og tar prøver der det er tvil.
Asbestdelen har i tillegg egne krav i arbeidsmiljøregelverket. Etter forskrift om utførelse av arbeid § 4-3 skal arbeidsgiveren identifisere asbestholdige materialer før rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid, og er det fortsatt usikkert, skal en kvalifisert fagperson undersøke. Arbeidet kan ikke starte før resultatet foreligger. Når den plikten slår inn og hvem som har ansvaret, har vi skrevet om i asbestkartlegging: når er det påkrevd?.
Hvem lager rapporten?
I byggesaken følger ansvaret ansvarsrettene. DiBKs veiledning om tilsyn med avfallsreglene beskriver det slik: Ansvarlig søker skal se til at avfallsplan, rapport fra miljøkartlegging og sluttrapport blir laget. Ansvarlig prosjekterende har ansvaret for prosjekteringen som ligger til grunn, og det omfatter miljøkartleggingen. Ansvarlig utførende gjennomfører miljøsaneringen slik rapporten beskriver den, tar vare på dokumentasjonen for hvor avfallet ble levert og lager sluttrapporten. I mindre tiltak kan utarbeidingen ligge hos den utførende.
Selve kartleggingen gjøres ofte av miljøkartleggere i rådgivende firma. Arbeidstilsynet ber byggherrer sjekke at kartleggeren har kompetanse og erfaring med asbest, fordi ikke alle miljøkartleggere har det. Spør hvem som skal gjøre jobben, hvilke bygg av samme type de har kartlagt før, og hvilket laboratorium som analyserer prøvene.
Vil dere bygge opp kompetansen selv, går SafeTechs kurs i kartlegging, risikovurdering og tredjepartskontroll gjennom prøvetakingsplan, visuell inspeksjon og rapportering. Kurset handler om asbest. Metoden for kartlegging og rapportering kan brukes på andre stoffer, men de er ikke hovedtema. Kursbeviset dokumenterer opplæringen og er ingen offentlig autorisasjon.
Slik brukes rapporten i anbud og av saneringsentreprenøren
Legger byggherren rapporten i konkurransegrunnlaget, priser alle tilbyderne de samme mengdene og de samme fraksjonene. Mangler den, priser hver entreprenør sin egen gjetning, og forskjellen dukker opp som tillegg når arbeidet er i gang.
Saneringsentreprenøren bruker rapporten til mer enn pris. Meldingen til Arbeidstilsynet etter § 4-6 skal blant annet oppgi typer og mengder asbest og asbestholdig materiale, og det tallet kommer fra kartleggingen. Rapporten avgjør også hvilke rom som blir avstengte soner, hvor det trengs undertrykk og sluse, hvilket utstyr som må på plass, hvor mange sekker og storsekker avfallet krever, og hvilke mottak det skal til. Før farlig avfall transporteres fra byggeplassen, skal det deklareres. Pakking, merking og levering av asbestavfallet har vi gått gjennom i asbestavfall: slik pakker, merker og leverer du det.
En rapport blir et dårlig arbeidsgrunnlag når den mangler mengder, sier «mulig asbest» uten prøvesvar, eller ikke viser plasseringen. Den bør også si hva som ikke er undersøkt, for eksempel låste rom, hulrom bak kledning og konstruksjoner som ikke kunne åpnes. Arbeidstilsynet skriver at en kartlegging ofte ikke avdekker all asbest. Støter laget på mistenkelig materiale underveis, gjelder § 4-17: arbeidet stanses til kilden er identifisert og det er satt inn tiltak.
Etter saneringen
For tiltak etter § 9-6 skal det lages en sluttrapport som viser hvor avfallet faktisk ble levert, og den legges ved søknaden om ferdigattest. Avfallsplanen skal lages, men DiBK oppgir at det ikke er krav om å sende den inn. I praksis sendes den inn sammen med sluttrapporten.
Etter innvendig asbestsanering med undertrykk og sluse skal luftprøvene etter § 4-26 vise høyst 0,002 fibre per cm³ før området åpnes igjen. Hvordan kontrollen gjøres og hvem som kan ta prøvene, står i artikkelen om tredjepartskontroll av asbestsanering.
Ofte stilte spørsmål
Er miljøsaneringsbeskrivelse og miljøsaneringsrapport det samme?
Ja. Begge er gamle navn på det TEK17 § 9-7 nå kaller rapport fra miljøkartleggingen. Navnet ble endret 1. juli 2022.
Gjelder kravet når vi bare skal pusse opp et rom?
Egen rapport kreves først over tersklene i § 9-6, som vesentlig endring av mer enn 100 m² BRA eller over 10 tonn avfall. Plikten til å kartlegge farlig avfall gjelder etter DiBK også mindre tiltak, og den som skal rive i et bygg som kan inneholde asbest, har uansett plikt til å finne ut om det er asbest der før arbeidet starter.
Må rapporten lages av et firma med sertifisering?
Forskriften krever en kartlegging med representative prøver og analyser, og i byggesaken ligger ansvaret hos ansvarlig prosjekterende. Arbeidstilsynet råder byggherren til å sjekke at kartleggeren har erfaring med asbest. Et kursbevis dokumenterer opplæring og er ingen offentlig godkjenning.
Kan SafeTech både kartlegge og sanere?
SafeTech kartlegger og lager rapport, og leverer utstyr, kurs og kontroll til dem som sanerer. Selve saneringen gjør vi ikke, så vi tjener ingenting på at det blir mer å fjerne.
